WikiPortallus: Stortinget.html

Stortinget konstituerer seg første virkedag (mandag–lørdag) i oktober måned (Grl. § 68), og stortingssesjonen varer frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. § 80 annet ledd). En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. § 71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i midten av juni for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. § 80), samt ordningen med ekstraordinære («overordentlige») storting (se tidligere Grl. §§ 69-70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990. Det normale er likevel at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf Stortingets forretningsorden § 33 annet ledd og Grl. § 80 annet ledd. Det siste overodentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet.

rediger Odelstinget og Lagtinget (1814–2009)

Ved behandling av lovforslag deles Stortinget i to deler, Odelstinget og Lagtinget (Grl. §§ 49 og 76). Men Stortinget er ikke delt i to kamre. Medlemmene i de to avdelingene velges under ett ved samme stortingsvalg, for samme periode, etter de samme valgbarhetsbetingelser og de fleste funksjoner utøves av Stortinget i plenum.

Fordeling av representantene på de to avdelingene besørger representantene selv etter hvert nye valg (Grl. § 73). En fjerdedel av stortingsrepresentantene sitter i Lagtinget, mens de resterende tre fjerdedeler sitter i Odelstinget. Saksbehandlingen i Lagtinget foregår i en egen lagtingssal i stortingsbygningen.

Delingen kan i internasjonal sammenheng betraktes som et svakt tokammersystem, sammenlignet med Storbritannia. Enkelte har også kalt det et ettkammersystem med visse trekk av et tokammersystem. Dette skyldes at Lagtinget i realiteten har liten makt, og bærer preg av å være et blåpapir av Odelstinget. I de første tiårene etter 1814 ble Lagtinget, etter sammensetningen å dømme, tillagt funksjonen som overhus. I våre dager fungerer ikke Lagtinget som et førstekammer og det kan egentlig ikke sies å være noen særlig forskjell på sammensetningen av de to avdelingene.

Ordningen med to deler gjør seg bare gjeldende ved lovbehandling og i forbindelse med riksrettssaker. Etter å ha blitt behandlet i Odelstinget sendes et lovforslag til Lagtinget, som også må stemme for forslaget for at det skal bli lov. Deretter sendes lovforslaget til Kongen for sanksjon. Lagtingets medlemmer dømmer sammen med høyesterettsdommerne i en riksrettssak, mens Odelstinget beslutter om det skal reises tiltale (Grl. §§ 86 og 87).

rediger Opphevelse av Odelstinget og Lagtinget (2009–)

Etter dagens ordning blir lovforslag først behandlet av Odelstinget og deretter av Lagtinget, som enten godtar eller forkaster lovforslaget. I den nye ordningen må lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum. Lovforslaget må aksepteres to ganger, på påfølgende møter, for å bli vedtatt. Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling.

Hvis lovforlaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum.

Etter dagens ordning har både Stortinget, Odelstinget og Lagtinget hver sin president og visepresident. Under den nye ordningen vil Stortinget utnevne én president, fem visepresidenter og to sekretærer.

rediger Komiteer

Mesteparten av det faktiske arbeidet foregår i komiteene. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden.

Det er tretten faste fagkomiteer på Stortinget. Hver stortingsrepresentant sitter i en komite. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til, blir først sendt til de faste komiteene hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komite er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Unntaket er budsjettarbeidet: Når Regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget i oktober, ble det inntil 2005 nedsatt en ad-hoc arbeidsordningskomite som avgjorde hvilke budsjettkapitler de ulike komiteene skulle behandle. I dag avgjør presidentskapet dette sammen emd de parlamentariske lederne.

Lovforslag kan ikke fremmes av medlemmer av Lagtinget selv, men ved behandling av lovforslag deltar også de av komiteens medlemmer som sitter i Lagtinget.

Stortingets fullmaktskomite har ansvar for å godkjenne de nyvalgte representantenes fullmakter etter valg, det vil i praksis si valgresultatet og tildelingen av mandater fra fylkene. Valgkomiteen behandler og forhandler valg til stortingets komiteer og presidentskapet. Den utvidede utenrikskomiteen innkalles ved behov og særlig ved større utenriks- eller sikkerhetspolitiske hendelser og behov. Det såkalte Europautvalget trer i funksjon dersom det oppstår behov for å tolke konstitusjonelle forhold rundt EØS-avtalen eller EØS-loven, og når rettsakter og direktiver fra EU skal implementeres i norsk rett.

Arbeidsordningskomiteen behandlet fram til 2005 kapitelfordelingen og tidsfristene for Stortingets arbeid med statsbudsjettet om høsten, men dette ivaretas i dag av presidentskapet og de parlamentariske lederne.

rediger Stortingets oppgaver

Flere av Stortingets oppgaver er listet opp i Grunnloven § 75, men den er ikke uttømmende.

rediger Valgordning

Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen.

Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169).

rediger Utjevningsrepresentanter

Ved grunnlovsendring 10. mai 1988 ble utjevningsrepresentanter innført. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet fra 157 til 165 (§ 57), hvorav 157 skulle være distriktsrepresentanter og de øvrige åtte utjevningsrepresentanter (§ 58). Listeforbund ble ikke tillatt, og det ble innført en sperregrense på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Utjevningsrepresentantene ble fordelt etter St. Laguës metode (§ 59).

Fra 1989 til 2005 besto Stortinget derfor av 165 representanter, hvorav åtte var valgt inn som utjevningsrepresentanter. Utjevningsmandatene ble fordelt over hele riket.

Ved grunnlovsendring 26. mai 2003 ble Grunnloven §§ 57, 58 og 59 endret igjen. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet til 169 (§ 57), hvorav 150 skulle være distriktsrepresentanter mens 19 skulle være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59).

Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. § 57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets (fylke). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene.

rediger Stortingsvalget 2005

Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2005:

██ Sosialistisk Venstreparti (15)

██ Arbeiderpartiet (61)

██ Senterpartiet (11)

██ Kristelig Folkeparti (11)

██ Venstre (10)

██ Høyre (23)

██ Fremskrittspartiet (38)

██ Andre: stortingspresident, regjering, referenter.

rediger Stortingets møteprosedyre

Stortingets møte begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt», eller en variasjon av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før Stortinget fortsetter med den tidligere fastsatte møteplanen. Det er Stortinget selv som vedtar sin møteplan, og saker fra Regjeringen settes opp på langtidsmøteplanen, og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag, til det kommer opp til behandling.

rediger Presidentskap

Stortingspresidentens oppgave er i tillegg til representasjon å lede møter i Stortinget. Dette gjøres i samarbeid med Stortingets varapresidenter.

rediger Stortingsbygningen

Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Konstruksjonen hadde tatt nærmere fem og et halvt år. Stortingsbygningen gjennomgikk omfattende ombyggingsarbeider i årene 1951–1959. Løvene som vokter inngangsplatået – på Løvebakken – er hugget i grorudgranitt.

rediger Referanser

^ Dokument nr. 12:14 (2003–2004), Grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 30. september 2004
^ Innst. S. nr. 100 (2006-2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), 12. desember 2006, saksopplysninger
^ Innst. S. nr. 94 (2006–2007): Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten), 12. desember 2006, saksopplysninger

Stortinget.html

Innhold

rediger Arbeidsordning

rediger Konstituering